Kaninbyen er den tredje boken i triologien av Arild Rein. De to forgjengerne heter Hundedagene og Grisekoret, disse ble utgitt i 2004.
Kaninbyen handler om den tidligere politimannen Johnny Roxmann som ble sparket for hallik virksomhet. Johnny er kanskje den mest gretne og spydige person du kan tenke deg, han avskyr andre mennesker og har et språkarsenal utenom det vanlige. I boken får du være med på hans slue plan om å servere gourmet poteter på Glad Mat festivalen. Disse potetene som han dyrker i sin kolonialhage på Egenes skal han fylle med bacon som han stjeler på butikker rundt i stavanger mens han har på seg parykk for å ikke bli gjenkjent. Potetene fylles også med gammel rømme, men ingen vil legge merke til det siden de har drukket mer enn nok med alkohol. Potetvogna kjøper han av en Inder ute på Jæren, handelen slutter med at Johnny gir inderen en skikkelig en på tryne.
I Kaninbyen møter Johnny den thailandske damen Kim og Johnny blir helt betatt av denne thailandske damen som han møter på det tidligere hippe utestedet Cobra. Johnny finner senere ut at hun holder på med menneskehandel og forholdet de hadde fått avsluttes.
Jeg likte faktisk denne boken. Ofte liker jeg bøker i begynnelsen, men etter hvert så blir jeg lei av bøkene og legger dem fra meg. Men denne boken underholdt meg hele vegen. Syntes denne boken har en sjarm over seg, kanskje fordi handlingen er fra et område jeg kjenner. Mange syntes at all banningen i boken er forstyrrende, men dette forstyrrer meg lite, det bare forsterker det han mener og gjør boken interessant å lese. Johnny høres ut som en kald og hjerteløs person, dette er noe du ikke ser i så mange bøker. Boken må være noe av det kjekkeste og beste jeg har lest, selv om jeg ikke har lest så mange bøker. Alt i alt en god opplevelse.
